DAG 3 – DEN TØFFESTE DAGEN

Dagen startet med en sang i bussen med klapping, det var en ganske fin start på dagen. Bussturen var rolig, kanskje på grunn av spenningen over at vi skulle til Auschwitz 1 og Auschwitz 2 Birkenau. De fleste elevene var spente, denne dagen var mest sannsynligvis høydepunktet på turen. 

Da vi kom til Auschwitz 1 ble vi tildelt guide og vi fikk hvert vårt headset. Omvisningen startet og vi gikk bort til den kjente porten der det står «Arbeit macht Frei». Da jeg gikk inn i leiren følte jeg en dyster stemning, på grunn av all døden og alle tragediene som skjedde i leiren. Så ble vi vist rundt i de forskjellige blokkene og vi lærte hvordan det var der. Guiden forklarte godt hva som hadde skjedd der og jeg tror de fleste skjønte hva hun sa. 

Det som gjorde mest inntrykk på meg var å høre om de forskjellige torturmetodene. Det gjorde inntrykk fordi mennesker har tenkt ut dette og faktisk hatt en grunn til å drepe og plage andre. 

Utstillingen i den israelske blokken gjorde spesielt inntrykk på meg, fordi barnetegningene der viste at barna skjønte hva som faktisk skjedde der. De var ikke så naive som mange tror. Barnetegningen av Birkenau gjorde et ekstra inntrykk på meg. 

Så fikk vi en matpause der vi fikk servert god brødmat som var mettende. Det var hyggelig å snakke med de andre elevene da vi spiste sammen. Stemningen ble litt lettere etter å hørt om alle de som døde.

Deretter dro vi til Birkenau og jeg følte straks at det ville bli tøffere enn Auschwitz 1. Jeg gikk opp i vakttårnet og da fikk jeg sett nesten hele leiren. Da skjønte jeg at dette området var skremmende stort, at nazistene hadde brukt så stort område til kunne drepe. 

Vi hadde samme guide som i Auschwitz 1, her snakket hun med mer følelser enn i Auschwitz 1 fordi det var tøffere for henne å fortelle om alt det fæle som skjedde her. 

Den første bygningen vi gikk inn i var toalettene, da skjønte vi hvor forferdelig det var der. Fordi det var så dårlig hygiene der, og det å vite at de kun fikk kort tid på toalettet. Bygget var også veldig dårlig satt opp, det viste at nazistene ikke hadde medfølelse for fangene. 

Så gikk vi til kvinneområdet, der fikk vi se sengene de brukte. Vi har komfortable senger å sove i, de lå på treplanker og det var 10-15 kvinner som delte en seng. De som sov under ble lettere syke, de fikk avføring fra de over på seg. 

Deretter gikk vi til barneleiren, den gjorde inntrykk, men siden vi allerede hadde hørt så mye fælt, så var det litt vanskelig å skjønne. Tegningene laget av en kunstner inne i blokken som hadde risikert mye for å gi barna litt glede, gjorde veldig mye inntrykk.

Vi gikk til det stedet der utrolig mange jøder ble dømt til døden på veldig kort tid. Da var det ikke viktig om du var god eller ond, så lenge du kunne arbeide, overlevde du. De andre døde. 

Siste post på programmet var at vi gikk til minnesmerket over alle de som ble drept i leiren. Her var det minneplaketter som fortalte at området burde bevares for fremtidige generasjoner. 

Så kom minneseremonien der to elever leste dikt som handlet om å få friheten ved å dø. En annen elev la blomster på enden av det jernbanesporet som hadde ført fram så mange mennesker som så ble drept. Her hadde vi også ett minutts stillhet for å respektere de døde, dette gjorde også et sterkt inntrykk på meg, det er noe jeg ikke kommer til å glemme. 

Til slutt var tematimen, her fortalte en annengenrasjons tidsvitne om faren sin som satt i konsentrasjonsleir. Faren hans drev motstandsarbeid i Norge under krigen og ble tatt. Tidsvitnet fortalte om livet til faren sin som fange under andre verdenskrig.

Ivan 10B